Ina Marlen Andresen | Justervesenet

Felles drosjekontroll i Oslo

by Ina Marlen Andresen | Nov 13, 2024 | Nyheter

Tysdag 12. november vart det gjennomført ein samordna drosjeaksjon i Oslo-området, etter initiativ frå Statens vegvesen. Justervesenet, Politiet, Bymiljøetaten og Akershus Fylkeskommune var med på kontrollen, som gav resultat.

Resultat frå Justervesenets kontrollar

Justervesenets kontrollørar hadde hendene fulle, men elles gjekk det roleg for seg. Det vart, i tillegg til skanning, kontrollert 37 drosjar i og rundt Oslo sentrum; Hjortneskaia, Ullevål sjukehus, Oslo Sentralbanestasjon og Oslo legevakt. Resultatet av 37 kontrollerte køyretøy viste at dei fleste hadde dokument og taksameter i orden, men det vart også funne 5 avvik:

Annan mangel – taksameter mangla påkravd merkeskilt: 1
Manglande installasjonskontroll – nye bilar og taksameter der løyvehavar ikkje kan dokumentera at melding er send til Justervesenet: 2
Målereiskapar plomberte, men melding om plombebrot ikkje motteken – løyvehavar kan ikkje dokumentera at melding om plombebrot er send til Justervesenet: 1
Manglande plombering, pålegg om retting – taksameter var utan påkravd plombe: 1

Mann i synlighetstøy sitter i passasjersete i drosje

Tryggleik i drosjenæringa

Taksameteret er eit måleinstrument som skal gi kunden tryggleik om at prisen som blir belasta for reisa, er korrekt og i samsvar taksameterets målingar, men det føreset at taksameteret faktisk blir brukt. Ein utfordring i dag er at dette ofte ikkje skjer. I tillegg, kan manglande plombering eller dokumentasjon på installasjonskontroll opna for feilberekningar av pris, men regelmessige kontrollar er med på å sikra at drosjane følgjer reglar for taksameter. Tilsynet er og viktig for å sørgja for god informasjon om regelverk til løyvehavarar.

Felles kontroll har positiv effekt

Det vart eit godt samarbeid mellom etatane, som har gode erfaringar med slike aksjonar frå tidlegare. Samordna aksjonar har ein positiv effekt, både preventivt og informativt og effektiviserer ressursane i etatane. Det styrkjer og tilliten i drosjemarknaden, samtidig som det er med på å sikra ei rettferdig og trygg teneste for forbrukarane.

Kontaktperson for spørsmål relatert til kontrollen: Siw Oppegaard, førstekonsulent. Tlf. 90 82 17 27

Jenter på 5.trinn utforsker måling og teknologi

by Ina Marlen Andresen | Oct 25, 2024 | Nyheter

Fredag 25. oktober samarbeidet Justervesenet og flere andre lokale bedrifter om Girl Tech Fest, en workshop for jenter fra 5. trinn i Lillestrøm kommune. Arrangementet var ledet av Lillestrøm realfagssenter og Kunnskapsbyen, og ble holdt på biblioteket i Lillestrøm. Hele 153 jenter var påmeldt.

150 barn sitter på gulvet, kledd i rosa t-skjorter, bilde tatt ovenfra

To jenter i hvit t-skjorte med Girl Tech Fest

Rollemodeller fra Justervesenet

Jentene, som blant annet møtte rollemodellene Elisabeth Thrane og Johanne Heitmann Solheim fra Justervesenet, skulle bygge en vekt av Lego og bruke lodd til veiing, kontrollmåling og utforsking av temaet måleusikkerhet. «Vi må benytte muligheten til å la denne gruppen oppdage den måletekniske verdenen og hvordan man kan jobbe med SI-systemet,» sier Elisabeth, som også jobber med måling av masse.

Nasjonalt tiltak

Siden kvinner fortsatt er underrepresentert i IT- og teknologiyrker, har Girl Tech Fest kommet til på nasjonal basis for å endre på dette. Kvinnelige rollemodeller og engasjerte studenter fra ulike teknologibedrifter i lokalmiljøet har blitt rekruttert til arrangementet. Målet er å vekke interesse og inspirere unge jenter innenfor teknologi og realfag gjennom praktiske aktiviteter. Det blir innholdsrik dag, både for jentene og rollemodellene.

Linda Merete Smedbakken fra Realfagssenteret sa: «Vi ønsker å få jenter mer nysgjerrig på realfag fordi vi vet at interessen for disse fagene synker rundt denne aldersgruppen. Håpet er at flere skal beholde interessen, slik at vi kan få enda flere arbeidstakere innen teknologi, om noen år.»

Dame/jente i rosa t-skjorte i biblioteket

Legobygging i skolen

Alma og Mariell (første bilde) syntes det var utrolig gøy på Girl Tech Fest. Både det at det var en annerledes skoledag og de varierte oppgavene.

«Det er skikkelig kult å lære noe nytt og i hvert fall at vi kan bygge med Lego,» fortalte jentene.

Mange opplevde stor mestring i løpet av dagen ved å prøve å lage en balansevekt og å få til å veie med lodd. Noen av jentene oppdaget også at de fikk til å lage en mer nøyaktig balansevekt enn kjøkkenvekten som de brukte som referanse, fordi de brukte lodd med milligram og fikk desimaler på sin avlesning. Kjøkkenvekten viste bare heltall.

Flere ble nysgjerrige på Justervesenet og hadde spørsmål om hva og hvordan man kan jobbe med måling i laboratorium. Dette var realfagsglede på høyt nivå.

Sommertiden er over: husk å stille klokka

by Ina Marlen Andresen | Oct 21, 2024 | Nyheter

Natt til søndag 27.oktober går vi over til vintertid, også kjent som normaltid. Klokka skal stilles én time tilbake, fra klokken 03:00 til 02:00. Det betyr at du får en ekstra time denne helgen, som ikke er mindre enn 3 600 000 000 000 (tretusenseksundre milliarder) nanosekunder.

Analogt armbåndsur på håndledd, og en hånd som peker mot håndleddet

Hvilken vei stilles klokka?

Det er oktober, og Justervesenet minner som vanlig om å stille klokka. Dette gjelder alt fra analoge armbåndsur og duppeditter – til systemer som ikke oppdaterer seg automatisk, sånn som klokka i bilen eller på stekeovnen din.

En enkel måte å huske hvilken vei klokka skal stilles er å tenke på at den skal stilles mot den nærmeste sommeren. På høsten tenker vi tilbake på sommeren, og derfor stilles klokken bakover. På våren stiller vi klokka frem mot sommeren som kommer.

Hvorfor stiller vi klokka?

Opprinnelig ble sommertid innført for å utnytte dagslyset bedre i sommerhalvåret, ved å spare energi til bruk av varme og belysning. Men det er ikke nødvendig å utnytte sollyset på samme måte som før. Inntil videre har vi fortsatt den samme ordningen, for å ha felles løsning som mange av de andre landene i EU, skriver også nærings- og fiskeridepartementet i sin pressemelding.

Hvem har ansvaret for Norges tid?

Det er greit å vite at noen har kontroll på tiden. Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomklokker og er en del av det globale systemet som fastsetter verdens tid. Laboratoriet rapporterer sin tidsmåling hvert femte døgn til «hovedtidssentralen», det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris. Deretter mottar laboratoriet månedlige rapporter som viser små avvik mellom Justervesenets atomklokker og UTC (verdens felles tid), og justerer tiden der det er nødvendig.

En av klokkene er en passiv hydrogenmaser med avvik på mindre enn 10 nanosekunder. Dette bidrar til at de 3 600 000 000 000 nanosekundene du mistet i mars, som du nå får tilbake, er så nøyaktige som mulig.

Du kan lese mer om arbeidet vårt med tid her.

Det første strålingsfikspunktet hos Justervesenet er klart!

by Ina Marlen Andresen | Sep 25, 2024 | Nyheter

I jakten på enda mer presise temperaturmålinger har ingeniørene Åge og Karsten ved nasjonalt laboratorium gjennomført sitt første forsøk på å smelte sølv for å støpe en fikspunktcelle.

Dette er et viktig ledd i det europeiske prosjektet MultiFixRad, som har som mål å forbedre kalibreringen av måleinstrumenter og å bygge opp evnen til å måle høye temperaturer enda mer nøyaktig, samtidig som det er sporbart til det nye SI-systemet.

Hvordan brukes fikspunktet til sølv?

Sølvets fikspunkt refererer til den spesifikke temperaturen til sølvets smeltepunkt, 961,78 °C, altså der det går fra fast form til flytende.

Når sølv smelter under nøye kontrollerte forhold, kan denne temperaturen brukes som en primærnormal. En primærnormal er det øverste, mest presise nivået av en måleenhet, som brukes som referanse for andre måleinstrumenter.

I dette forsøket smeltes sølv i en grafittdigel. Det er avgjørende at oksygen ikke kommer til, da det kan reagere med karbonet i grafitten. Sølv er valgt fordi det er enklere å håndtere enn de eutektiske blandingene, som også skal brukes senere. Sølvet har lavere viskositet, noe som gjør at det flyter lettere inn i smeltedigelen.

Hvorfor er dette viktig?

Nøyaktige temperaturmålinger er viktig i mange områder, for alt fra værmeldinger til medisinsk utstyr, og termometre og ovner man bruker hjemme. Når måleinstrumenter kalibreres mot en primærnormal, sikrer det mer pålitelige resultater.

Sølvets smeltepunkt er mest relevant for industrien på grunn av den høye temperaturen. For eksempel er smeltepunktet til sølv nær temperaturen som kreves for nitrogenbindingsreaksjoner i kunstgjødselproduksjon. Et annet eksempel er i batterianodeproduksjon der man i deler av prosessen må opp til om lag 3000 °C.

SI-systemet som grunnlag for kalibrering

Det er både akkrediterte laboratorier og andre laboratorier i Justervesenet som bruker fikspunktlaboratoriets normaler til kalibrering av sine arbeidsnormaler. Disse laboratoriene har igjen kunder, som igjen har sine kunder, og slik dannes en sporbarhetspyramide til SI-systemet. Fordi usikkerheten øker betydelig for hvert nivå, er det viktig å ha lavest mulig usikkerhet på toppen av denne pyramiden.

Fikspunktkalibrering og prosjekter som MultiFixRad påvirker hvordan man forholder seg til temperatur, både i det daglige og industrielt.

Les gjerne mer her:

Prosjektets LinkedIn-gruppe

Prosjektets hjemmeside

Nye tider for sikker tid

by Ina Marlen Andresen | Sep 9, 2024 | Nyheter

Det mange tenker over som dagligdags og lett tilgjengelig, som kartfunksjon og korrekt tid, er helt avgjørende for militæret, flynavigasjon og nødetater. Men, informasjonen vi får fra globale satelittnavigasjonssystemer (GNSS), sånn som GPS, kan forstyrres, og det er et økende problem. Nå trenger vi å få på plass en nasjonal løsning for sikker tid.

Det er ikke bare smarttelefoner det går utover når vi mister signaler fra satellittnavigasjonssystem. Derfor må vi jobbe for tilgang til sikker tid. Foto: David Jensen @jensenmedia

Utsnitt av hånd som peker på display på atomklokke

Atomklokker er de mest nøyaktige og stabile klokkene i verden. De gir oss informasjon om tid fra satellitter.

En uunnværlig infrastruktur

Tiden er nesten usynlig. Den tikker og går rundt oss, i klokker, pcer, kraftnett og mobilnett – og fungerer i et system med tidtabeller, bankoverføringer, møteinnkallinger og flyavganger.

Vi har gjort oss avhengige av tid fra atomklokker i satellitter der de svever rundt oss oppe i verdensrommet i over 19 000 kilometer i timen. Signalene vi får fra disse brukes til for eksempel posisjon og navigering, i 5G-nettverk, transportsystemer, kraftforsyning og mye annet. GNSS har blitt en uunnværlig del av hverdagen og teknologien gjør det mulig for oss å bestemme nøyaktig hvor vi er.

Behov for nøyaktig tid

GNSS-systemer er basert på en gruppe av satellitter som går i bane rundt jorda. Hver av disse satellittene er utstyrt med en ekstremt presis atomklokke, og ved hjelp av en enkel GNSS-mottaker kan man på bakken lese av presise posisjoner.

Disse posisjonsberegningene er avhengige av tidsmålinger, da posisjonen bestemmes ved å måle avstanden til minst fire satellitter samtidig. For å få en nøyaktig posisjon, er det avgjørende å vite nøyaktig tid på avstandsmålingene. Hver GNSS-satellitt har en atomklokke med en nøyaktighet på 20–30 nanosekunder. Selv en liten tidsfeil på 0,001 sekund kan føre til en unøyaktighet på 300 kilometer i posisjon. Presis tid er derfor kritisk. Selv små avvik i tidssignalet fra satellittene kan føre til betydelige feil i posisjonsberegningene.

Jamming

Jamming er at GNSS-signaler blokkeres ved hjelp av en jammer, et instrument som sender ut sterkere signaler som hindrer mottak av GNSS-signalene.

Spoofing (narring)

Spoofing er manipulering og utsending av falske GNSS-signaler for å vise annen posisjon/tidsinformasjon enn det som er virkelig.

Meaconing

Meaconing er opptak av virkelige GNSS-signaler som sendes ut med mål om å forvirre mottakeren.

Et sårbart system

GNSS-teknologien, som vi kanskje tar for gitt, spiller en avgjørende rolle i alt fra flynavigasjon til nødetater. Men signaler fra satellitter kan forstyrres av ulike former for jamming, spoofing eller meaconing, noe som kan true sikkerheten og nøyaktigheten av informasjonen vi mottar fra GPS. Det gjør oss sårbare.

For å møte denne utfordringen, arrangeres den årlige Jammetesten, hvor aktører fra hele verden tester utstyr mot slike trusler. Justervesenet spiller en viktig rolle i denne testen ved å lage falske GNSS-signaler som gir feil tid- og posisjon med sin avanserte GNSS-simulator. Justervesenet genererer også sikker og nøyaktig tid til testdeltakerne. Dette gjør det mulig for deltakerne å utvikle mer robust utstyr for navigasjon og kommunikasjon, hvor presise tidssignaler er essensielle.

En nasjonal løsning for fremtiden

Imidlertid er det ikke nok bare å teste utstyret. Norge trenger en nasjonal løsning som kan sikre tilgang til presis tid, uavhengig av GNSS. “Siden satellittsignaler kan forstyrres, er et bakkebasert system nødvendig for å opprettholde en trygg og stabil infrastruktur. Dette er spesielt kritisk for drift og overvåking av energinettverk, hvor nøyaktig tid er avgjørende,” forteller Harald Hauglin, tidssjef.

I samarbeid med Statnett arbeider Justervesenet med å kvalifisere en ny klokkeinfrastruktur som kan møte fremtidens krav til tidsnøyaktighet og redusere risikoen ved GPS-avhengighet. Dette vil bidra til å sikre nasjonal tilgang til presis tid og opprettholde en stabil og sikker infrastruktur for fremtiden.

Harald Hauglin, tidssjef og sjefingeniør ved tid og frekvens hos Justervesenet.