Tilsyn av vekter i dagligvarebransjen

by Ina Marlen Andresen | Aug 6, 2024 | Nyheter

Du visste kanskje at Justervesenet fører tilsyn med vekter i daglegvarebransjen?

Justervesenets erfaring tilseier at dei aller fleste vektene oppfyller krava til nøyaktigheit. Det hender likevel at det vert oppdaga feil, som i dette tilfellet.

I Noreg finst det meir enn 21.000 vekter i daglegvarehandelen som er underlagt tilsyn. – Det betyr ikkje at Justervesenet kontrollerer alle saman kvart år.

Justervesenet bruker mellom anna kunnskap om risiko for feil i målingane som grunnlag for kor mykje tilsyn som skal gjennomførast, og ut frå dette blir ressursbruken og hyppigheit planlagt. Kunnskap om kvar enkelt aktør kan påverka kor ofte og kven som blir besøkt, og det blir og gjennomført stikkprøvetilsyn.

Hånd som setter klistremerke med "tilsyn utført" på display for vekt

Kva er Justervesenets oppgåve?

Justervesenet har som har som oppgåve å sjå til at det ikkje er feil på vekter – og kontrollera at dei veg rett og oppfyller krav som blir stilt. Me reparerer ikkje eller fiksar feil.

Det er butikkane sitt eige ansvar å sjå til at vektene veg rett. Dette kan dei følgja opp med eit eige system der dei regelmessig kontrollerer vektene sine. Her er Justervesenet oppteken av god dialog og informasjon slik at det er lett for butikkane å kontrollera sjølve.

Kva gjer du viss du mistenkjer at noko blir vege feil i butikken?

Ofte har butikkane fleire vekter (frukt, godteri, kasse), ta ein sjekk på ei anna vekt eller heime, om du kan.
Dersom du opplever store feil, ta kontakt med butikken direkte, så butikken blir klar over feilen og kan hjelpa deg.
Du kan og ta kontakt med Justervesenet via e-post til postmottak@justervesenet.no merka «Tips butikkvektar». Førespurnader blir lagt til i risikovurderingar og oppfølging blir vurderte etter heilskapleg inntrykk.

Bærekraftige målinger i fiskerinæringen

by Ina Marlen Andresen | Jul 2, 2024 | Nyheter

Bærekraftig oppgaveløsning er en viktig del av Justervesenets strategi. Det innebærer blant annet god ressursforvaltning av havet med presise måleresultater og utvikling av ny teknologi.

Tilsyn med vekter i fiskemottak

På alle fiskemottak er det vekter som skal veie mengden viltlevende marine ressurser, som for eksempel fisk og skalldyr. Når fanget fisk leveres til et godkjent fiskemottak kaller man det for landing.

Justervesenet fører tilsyn med vekter i fiskemottak, der de er en del av økonomiske oppgjør. Dette er for å bidra til at omsetningen av fisk blir korrekt: Målingene skal sørge for at fiskerne får riktig betalt, men også sørge for at det ikke fiskes mer enn tillatt. Siden veiingen brukes for å sikre at det ikke fiskes eller landes mer enn det som er fastsatte kvoter, er også Fiskeridirektoratet opptatt av dette tilsynet. Dette samarbeidet og fordi det landes fisk for store summer hvert år er derfor viktige årsaker til at området er så høyt prioritert hos Justervesenet.

Fiskevær med tre båter og snødekte fjelltopper i bakgrunnen

Utvidelse av regelverket

Når fisk fanges må fiskerne måle eller anslå og forhåndsrapportere før landing. Dette gjøres av og til via vekter, men også med andre metoder. Her er det i dag ikke krav til slike målinger. Justervesenet jobber med et prosjekt som har som mål å endre regelverket slik at vi også kan sette krav til måling for forvaltning av naturressurser og for miljø. Dette er under utredning.

Fiskeridirektoratet og Justervesenet har siden 2016 hatt en formell samarbeidsavtale om tilsyn og kontroll av vekter innen fiskerinæringen. Det samarbeides også om regelverk for bedre kontroll i næringen, blant annet for å avverge uregistrerte landinger. Som det et står i en høring, er «Korrekt registrering av ressursuttaket […] en premiss for bærekraftig forvaltning og høsting av fellesskapets ressurser. De viltlevende marine ressursene er fornybare, men ikke utømmelige, og må forvaltes bærekraftig.»

Ny teknologi for fiskerinæring

Videre er Justervesenet opptatt av å følge med i teknologiutviklingen, nå med deltakelse i et nyoppstartet prosjekt sammen med fiskeridirektoratet, Sintef og flere andre europeiske partnere. Prosjektet er en del av HORIZON-CL6-2023-FARM2FORK og heter ‘Optifish’, hvor målet er å lage ytelsestandarder for nye optiske system som bruker AI.

Denne utviklingen og tilsynet innen fiskerinæringen bidrar til bedre målinger, tillit i og for bransjen, og dermed en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser.

Kraftig oppskalering av drosjeaksjon

by Ina Marlen Andresen | May 24, 2024 | Nyheter

Den 23. mai gjennomførte Justervesenet ein omfattande kontroll av taksameter i Oslo, Lillestrøm og Ullensaker. Kontrollen var ein del av ein aksjon initiert av Statens vegvesen, og i samarbeid med andre etatar som Politiet, Skatteetaten, NAV og løyvestyresmakter i Oslo og Akershus.

Bilete: Statens vegvesen

Bilete: Statens vegvesen

Auka omfang og område

Aksjonen var mykje større enn tidlegare slike kontrollar. Rundt 50 tilsette frå vegvesenet deltok, saman med politi i fleire uniformerte bilar og på motorsyklar. Skatteetaten stilte med 12-15 kontrollørar, og NAV var til stades ved nokre av områda. Justervesenet deltok med seks kontrollørar og ein på backoffice.

Kontrollane fann stad på fleire stader i Romerike som Lillestrøm, Gardermoen og Jessheim, og dessutan i Oslo ved sjukehus, ferjekaiar og togstasjonar.

Resultat frå Justervesenet

Justervesenet jobbar heile tida for tillit til målingar og dei er ein føresetnad for eit velfungerande samfunn, som mellom anna skal sørgja for at folk får det dei betaler for. I dette tilfellet er det måleinstrumenta som blir brukte til økonomisk oppgjer i drosjar, som er underlagde regelverket vårt.

Justervesenet sjekka om lag 165 drosjar opp imot registeret sitt, 47 i Oslo. I tillegg vart 137 drosjar grundigare kontrollerte. Av desse var det tolv tilfelle med avvik, og ti pålegg om retting som mellom anna plombebrot utan innmelding og manglande melding om montering av taksameter. Dei to siste vedtaka handla om stansing, og ein av dei var ein sjåfør/løyvehavar som ikkje ville medverka til gjennomføring av kontrollen. Eit taksameter vart også mellombels fjerna fordi det framleis var i bruk etter ei tidlegare stansing.

I Justervesenets kontrollar blir vekt lagd på bruk av godkjende måleinstrument, funksjon og innmeldingar etter forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om måleiningar og måling (måleiningsforskrifta) og forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksameter (taksameterforskrifta).

To menn i synlighetstøy foran Lillestrøm stasjon

Mann i synlighetstøy som monterer ut taksameter fra drosje

Felles aksjonar i drosjenæring naudsynte

Statens vegvesen sine kontrollar avdekte brot på løyvereglane, manglande registreringar i samsvar med yrkestransportforskrifta, og manglande køyresetlar. Nokre sjåførar mangla førarkort og køyresetel, og enkelte bilar var i så dårleg teknisk stand at dei vart avregistrerte. Frå Justervesenets side viste tala til eit noko høgare talet på avvik enn normalt, og det er eit teikn på at det framleis er behov for kontrollar. I ein slik aksjon er også Justervesenets kontroll forenkla, noko som kan tilseia at det ville vorte avdekt andre feil ved ein grundigare kontroll.

Det tverretatlege samarbeidet gir effektiv utnytting av ressursar, og breiare forståing av utfordringane i næringslivet. Alle var følgjeleg samde om at det er naudsynt med slike kontrollar, då det er ein risiko for både tryggleik og ressursar med avvika ein oppdaga denne gongen. Dei fleste drosjesjåførar sette også pris på kontrollen, då dei som sjølv hadde alt i orden ønskjer ein rettferdig konkurranse i næringa.

Kjøpe gull eller sølv? Dette bør du vite!

by Ina Marlen Andresen | May 23, 2024 | Nyheter

Tradisjonsrike varer som smykker, sølvtøy og søljer er populært til både store og små anledninger. Edle metaller, som gull og sølv, skal være merket, men mange forbrukere kjenner ikke til kravene.

For å unngå å kjøpe uekte varer, kan du se etter finhetsmerker og ansvarsmerker som dette. Du kan også søke etter ansvarsmerket på Patentstyrets nettside, eller spørre gullsmeden. Foto: Chris Casp for Thune

Dette er merkingen du må se etter

Hos Thune gullsmed i Lillestrøm er det stort trykk allerede fra februar i forbindelse med konfirmasjoner, 17.mai og bryllupssesong. Da opplever de at kundene er ekstra opptatt av både kvalitet og pris, men at de stort sett ikke spør etter merkingen.

«Vi bruker likevel å informere kjøpere om ansvarsmerke og 585-merket,» forteller butikkeier Gurminder Nagra og butikksjef Madelen Nilsen. Tallet 585 er et finhetsmerke som forteller at det er 585 tusendeler, altså 58,5 prosent, gull i varen. Ansvarsmerke er merket til produsent eller importør, som også er ansvarlig for at finhetsmerket og reell finhet samsvarer.

Gurminder «Guri» Nagra er franchiseeier av to Thune-butikker og har mange års erfaring med salg av edelt metall.

Karat er ikke norsk standard

En økende andel av import kommer fra land hvor karat ofte brukes som finhetsstandard, og noen kunder etterspør finheten i karat. Karat er ikke definert som standard i norsk edelmetallov eller -forskrift.

Men «det er ikke ulovlig å markedsføre med karat så lenge finheten i tillegg er merket i tusendeler og varen oppfyller kravene i edelmetalloven og – forskriften» sier Ayse Bulak Hagelia, seniorrådgiver i Justervesenet. Det er krav til både ansvarsmerke og godkjent finhetsmerke ved salg av edle metaller i Norge.

Thune er et eksempel på forhandler av varer der ansvarsmerke er registrert i en EU/EØS-stat. Disse merkene trenger kun å meldes til Justervesenet, gitt at varen oppfyller kravene og kan selges lovlig i den aktuelle EØS-staten. Ansvarsmerke registrert i land utenfor EU/EØS må registreres i Patentstyret.

Ayse Bulak Hagelia, seniorrådgiver i Justervesenet, kontrollerer edelmetallvarer ved tilsyn.

Justervesenets tilsyn i edelmetallbransjen

Regelverket er til for å sikre at forbrukerne får det de betaler for. Justervesenet sjekker blant annet:

at forhandlere har finhets- og ansvarsmerke på varer de selger,
at ansvarsmerke er registrert,
at finhetsmerke stemmer med den faktiske mengden edelmetall i produktet,
at forhandlerne følger edelmetallforskriften.

De vanligste avvikene er uregistrert eller manglende ansvarsmerke, og finhetsstempler som ikke følger finhetsstandarder. Som forbruker kan det være greit å sjekke merking når du handler, enten det er noe til deg selv eller til noen andre.

Presise målinger for en grønnere fremtid

by Ina Marlen Andresen | May 15, 2024 | Nyheter

Når verden skal bli et grønnere sted, spiller metrologi en viktig rolle. Forskningsprosjekter innen metrologi for hydrogen og naturgass er med på å sikre nøyaktige og pålitelige målinger for en mer bærekraftig fremtid.

Edvardas og Maxime jobber med gassmålinger hos Justervesenet og bidrar i prosjektet Met4H2.

Fremtidens målinger av hydrogen

Nøyaktige målinger underbygger all teknologi, ressursutnyttelse og materialbruk. Når man for eksempel handler metervare, sjekker bagasjevekten på flyplassen eller følger med på vannmåleren i husstanden, så tar man kanskje for gitt at målene er presise.

Enn så lenge har vi ikke utviklet det samme grunnlaget for hydrogen. Hydrogenindustrien trenger referanser, kalibreringsmuligheter og sporbarhet, for på nåværende tidspunkt kan ikke målinger verifiseres godt nok. Det er en utfordring at hydrogen er et eksplosivt og et svært lett stoff med lav massetetthet.

Når hydrogen skal omsettes er det viktig at det er trygt og med høy tillit. Vi trenger å vite om mengden i lagring, transport og salg stemmer, og det må utvikles hardføre løsninger.

Bærekraftig europeisk forskningsprosjekt

Met4H2, eller ‘Metrology for the hydrogen supply chain’, er et europeisk forskningsprosjekt som tar sikte på å utvikle og integrere den nødvendige metrologien for hele forsyningskjeden av hydrogen. Arbeidet vil gå inn i store deler av infrastrukturen, som frakt på tvers av landegrenser, til produksjon, lagring og bruk, for hydrogengass, flytende hydrogen og hydrogen blandet med naturgass.

Et viktig mål i prosjektet er blant annet å etablere en primærnormal, altså øverste nivå av nøyaktig referanse, til sammenligning for andre målinger; kalibreringer. Justervesenet leder arbeidspakke #2 i Met4H2-prosjektet, som handler om å samle inn og analysere data om strømningsmålinger av hydrogen.

Presise målinger blir bærekraftige anvendelser

Måling og kalibrering vil være nøkkelen i infrastrukturen til hydrogen. Det vil optimalisere effektivitet, sikkerhet og nøyaktighet for hele forsyningskjeden. Reduksjon av feilmargin og svinn bidrar til en mer bærekraftig ressursbruk, i tillegg til at hydrogen er bærekraftig i seg selv.

Samarbeidsprosjektet er enda et steg på vei til målet om nullutslipp av karbondioksid. Presise målinger er ikke bare et mål, men en nødvendighet for å få til grønnere løsninger.