Justervesenets klokke UTC(JV): ...

Krav til ladestasjoner i Norge

(Artikkel oppdatert 5. desember 2024)

Justervesenet har fått flere spørsmål fra produsenter og operatører av ladestasjoner om hvilke krav som gjelder i Norge. Her er en oppsummering:

Generelle krav

Ladestasjoner er ikke direkte regulert av Lov om målenheter, måling og normaltid eller Forskrift om målenheter og måling. Det er energimålingen som er regulert, og kravene til denne finnes i Forskrift om krav til elektrisitetsmålere (elmålerforskriften).

Overgangsordning

Forskriften ble revidert 01.01.2023. Den presiserer at elektrisitetsmålere for kommersiell bruk til elektriske kjøretøy, solgt før 01.01.2025, kan brukes uten samsvarsvurdering. Kravet vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Krav til nøyaktighet

Elmålerforskriften stiller krav til nøyaktighet for alle energimålinger, uavhengig av om det foreligger samsvarsvurdering eller ikke. Dette betyr at kravene til nøyaktighet som fastsatt i forskriften gjelder for all måling av strømleveranse til elektriske kjøretøy i Norge.

Borettslag, sameier, ladetilbud for ansatte og tjenesteleverandører

Justervesenet mottar også spørsmål om hva som regnes som kommersielt, og om kravene til samsvarsvurderte elektrisitetsmålere gjelder for ladestasjoner i borettslag og sameier. Dette er målere som brukes til å måle fordeling av energi mellom borettslagets deleiere.

  • Ansvar for fordeling av energi internt i borettslag eller sameier ligger hos de interne aktørene.
  • Eventuelle avvik mellom total energimengde levert fra nettselskapet og faktisk brukt energi fordeles over felleskostnader.
  • Det finnes ulike forretningsmodeller, inkludert operatører som tilbyr fakturering av målt energi via den åpne dataprotokollen OCPP (Open Charge Point Protocol).

Målinger som brukes til ren fordeling av en total mengde regnes ikke som kommersielle målinger og omfattes ikke av regelverket. Målere som brukes til slike målinger omtales som fordelingsmålere og trenger ikke samsvarsvurdering. En fordelingsmåler måler en andel av en total mengde med det formål å fordele kostnader for vann eller energibærere i borettslag, sameier, foreninger eller lignende, der den totale mengden måles med måler som er underlagt måletekniske krav.

Justervesenet vil følge utviklingen i ny teknologi og nye forretningsmodeller som kan påvirke hva som kan regnes som en fordelingsmåler. Bl.a. vil vi vurdere behov for regulering av operatører som leverer tjenester i målerverdikjeden. Eventuelle endringer vil ikke medføre tilbakevirkende krav.

Europa

På europeisk nivå planlegges det endringer i måleinstrumentdirektivet for å dekke krav til måling i ladestasjoner. Disse endringene vil etter hvert gjenspeiles i elmålerforskriften. Norge og andre land arbeider for å begrense endringene til å gjelde energimåling, men det er ulike oppfatninger i Europa. Noen land mener det er nødvendig å regulere hele ladestasjonen som et målesystem.

Dette er de viktigste punktene om krav til ladestasjoner og energimåling i Norge. Hvis du har flere spørsmål, kan du kontakte Justervesenet direkte.

 

Verdens metrologidag 20.mai – nå UNESCO anerkjent!

Verdens metrologidag er den årlige feiringen av Meterkonvensjonen som ble stiftet 20. mai 1875, og har nå fått anerkjennelsen dagen fortjener.

Konvensjonen satte rammen for globalt samarbeid innen metrologi – vitenskapen om måling – og dens anvendelse i industri, handel og forskning. Det opprinnelige målet med Meterkonvensjonen – ensartede målinger i hele verden – er fortsatt like viktig i dag som det var i 1875. Norge har gjennom Justervesenet vært medlem av Meterkonvensjonen siden dens start.

2024 markerer også året hvor metrologidagen 20. mai er anerkjent av UNESCO! Dette åpner for nye muligheter til å formidle viktigheten av metrologi, i tråd med UNESCOs mål om å bidra til en bedre verden gjennom vitenskap og utdanning.
Årets tema for metrologidagen er bærekraft, med mottoet: We measure today for a sustainable tomorrow.

Justervesenet utvikler ny teknologi

Gjennom forskningsprosjekter bidrar Justervesenet til utvikling av bærekraftige løsninger. Hydrogen representerer en stor muliggjørende teknologi, og kan være en del av løsningen på å fase ut fossilt drivstoff i tungtransport og skipstrafikk. Da er det viktig at det kan omsettes trygt og med høy tillit.

For å lykkes med hydrogen som framtidig energikilde er det essensielt at det utvikles teknologi og metoder for måling av mengde og strømningsrater. Justervesenet tar del i verdensledende forskning innenfor dette, og har utviklet en målerigg for nøyaktig mengdebestemmelse av hydrogengass under høyt trykk.

God metrologidag

Justervesenet ønsker alle en riktig målt 20. mai!

Duggpunktgenerering – laboratoriets vakreste øyeblikk?

Når kald luft møter varmt, åpent vann, oppstår en dansende røyk på overflaten. Dette fenomenet, kalt alvedans, oppleves både mystisk og eventyrlig, men er i realiteten et naturfenomen som skjer ved duggpunktstemperatur. Justervesenet har nylig bygget en ny duggpunktgenerator, hvor teknologien kan beskrives med alvedans.

Bildemontasje av duggpunktgenerator og naturbilde.
Bildet viser fenomenet alvedans, der kald luft møter åpent varmt vann.

Sammenhengen mellom duggpunktstemperatur og alvedans

Definisjonen på duggpunkt er temperaturen der det er likevekt mellom fordampning og kondensasjon rett over vannoverflaten. Hvis luften er veldig tørr, trengs det en isoverflate for å finne likevekten, altså temperaturen under 0 °C, og da kaller vi det frostpunkt. Man kan kalle dette fenomenet for en dans fram og tilbake av vannmolekyler.

Duggpunktgenerator for kalibrering og nye tjenester

Duggpunkt er en temperaturbasert målestørrelse som beskriver fuktighet i luften godt. Justervesenet har nå utviklet en duggpunktgenerator (DPG) som opererer mellom -80 °C frostpunkt og 20 °C duggpunkt. Denne generatoren er en primær kilde til duggpunktstemperatur, og gir stabile og repeterbare resultater.

I mange industrielle prosesser, værvarsling eller ventilasjon i bygninger trenger vi å måle fuktigheten i luften eller andre gasser. Duggpunktgeneratoren brukes til å kalibrere instrumenter som kan måle fuktighet i disse sammenhengene. Den første, nye versjonen er ferdig og i bruk, og det jobbes videre med forbedringer.

Bildet viser metrolog som jobber med duggpunktgeneratoren.

Utvikling og fremgang

Ifølge Peter Rothmund, som jobber på fuktighetslaboratoriet, er dette et stort framskritt.

«Jeg klarer å se detaljer, og det er en helt ny verden for meg. Med den nye duggpunktgeneratoren har vi økt kunnskap, kan utføre bedre kalibreringer og den kan brukes til helt nye tjenester.»

I en duggpunktgenerator sendes det en luftstrøm over en vann- eller isoverflate, som har en nøye regulert temperatur. Slik skaper den en luftstrøm med definert duggpunktstemperatur. Det som skjer i duggpunktgeneratoren, kan illustreres med alvedans, selv om det ikke er like synlig i laboratoriet.

EURAMET has launched the 2024 European Partnership on Metrology Call

The European Partnership on Metrology Call 2024 addresses the topic areas:
Metrology for Green Deal, Metrology Support for Digital Transformation, Metrology for Pre- and co-normative Research, Metrology for Research Potential and Coordination of Impact and Communication supporting Metrology.

  • Stage 1 of the Call is for Potential Research Topics (PRTs) open from 10 January 2024 to 19 February 2024.
  • Stage 2 of the Call is for Joint Research Projects (JRPs) is currently planned to open on 26 June 2024 to 30 September 2024.
  • A Call for Coordination and Support Actions (CSAs) for Coordination of Impact and Communication supporting Metrology is currently planned to open on 26 June 2024 to 30 September 2024.

We would like to receive a wide variety of proposals and ideas for potential research topics.

Information on the Call is available on the new website: www.metpart.eu

Storaksjon på Romerike avslørte mangler i over 1 av 10 drosjer

I en omfattende kontroll på Romerike ble cirka 90 drosjer kontrollert av Justervesenet. Storkontrollen var et tverretatlig samarbeid i regi av Statens vegvesen, hvor Justervesenet, løyvemyndigheter fra Oslo og Viken, Skattepatruljen og politi fra Gardermoen politistasjon deltok.

Avdekket et behov

Blant Justervesenets undersøkelser ble det påvist brudd på regelverket hos 13-14% av drosjene. «Tilfellene Justervesenet kom over denne gangen var stort sett ikke så alvorlige,» sier Bård Teppdalen Helmersen, distriktssjef hos Justervesenets kontor på Østlandet, «men det viser likevel at det er et behov for tilsyn i bransjen.»

Noen gjemte seg eller unngikk å møte opp i person, men lot bilene stå ubemannet. «Vår erfaring at stikkprøvekontroller og uanmeldte kontroller gir best effekt. Dette blir synlig når man opplever at drosjesjåførene bevisst unngår oss i kontrollen.»

Justervesenets oppgaver

Alt i alt ga Justervesenet ti pålegg om retting og tre vedtak om stansing. Justervesenet kontrollerer blant annet forskriftsmessige krav til taksameter og plombering, dekkdimensjoner, om taksameter er innmeldt eller byttet, og at betalingsterminal må være tilkoblet taksametre. Det gjelder ikke spesifikt for denne kontrollen, men en del løyvehavere eller sjåfører er ikke kjent med regelverket og krav, og noen opplyser også om at de bevisst ikke bruker taksameteret, men i stedet bruker app-er fra for eksempel Uber, Bolt eller Yango. Det er ikke i strid med Justervesenets regelverk, men derimot andre myndigheters krav.